Hvordan lærer jeg best?

Vi har fått i oppgave av Karl Philip å lage et video innlegg om hvordan vi selv lærer best. Under kan du se denne videoen. Kanskje noen av mine metoder fungerer for deg, eller kanskje du har noen gode metoder du vil dele med meg?

Hvordan få seg en god mentor?

Som en del av bolken til Karl Philip, har vi nå blitt bedt om å ta et kurs hos First Round, dette kurset går ut på å lære seg hvordan man enklere kan skaffe seg et godt nettverk, og hvordan en mentor kan hjelpe deg på veien. Vi er over halvveis i studiet vårt, og om ikke lang tid vil flere av oss være på jakt etter jobb. Allerede i vårt første semester ble vi presentert for nettverks-plattformen LinkedIn og hvordan vi aktivt kan bruke denne plattformen for å være bli mer attraktive i arbeidslivet. Gjennom plattformen har jeg allerede fått kontakt med mange innenfor studieretningen jeg går, samt andre selskaper jeg har en interesse for.

AV Green ChameleonUnsplash

Nettverksbygging kan være vanskelig i starten, men etter å ha sett kurset hos First Round, føler jeg meg nå mer trygg på hvordan jeg skal gå frem når jeg nå må begynne å tenke på nettverksbygging og jobbsøking.

Jeg vil nå gå gjennom alle 8 modulene i kurset «networking basics» og dele de tipsene jeg fikk på veien.

  • Din profesjonelle identitet

Den første modulen går ut på hvordan du selv er som student og ung profesjonell. Selvom mange, inkludert meg selv ofte tenker at man er klar for arbeidslivet og ferdig utlært når man har levert bacheloren sin, er det absolutt ikke sånn i virkeligheten og tryggheten i ny jobb kan fort la vente på seg en stund. Kurset trekker frem fem kvaliteter det kan være fint å ha med seg når man skal forsøke å få hjelp av andre profesjonelle.

Empati – Handler om å se ting fra den andres perspektiv

Nysgjerrighet – Viktigheten av å vise interesse når de lærer bort sine erfaringer

Takknemlighet – Vis at du setter pris på tiden deres

Relevans – Fortell hvorfor du tok kontakt, og hvorfor samtalen kan være til hjelp

Respekt – Behandle dem på samme måte du selv forventer å bli behandlet av noen du hjelper.

  • Finn en mentor via LinkedIn

Som jeg var inne på, er bruken av LinkedIn ekstremt viktig når man skal skape seg et nettverk. I denne modulen blir vi gjort kjent med søkefunksjonene og hvordan få opp resultater basert på interesser og tilknytninger. Ved hjelp av denne funksjonen kan du altså begrense søket etter bransjen du ønsker å jobbe i, selskap eller skolegang. Kurset skiller har fire forskjellige måter du kan finne kontakter på:

  1. Perfekt overlapp – noen du kan identifisere deg med fra skole, kollega eller en valgt bransje
  2. God overlapp – Tidligere elev ved samme skole, som nå jobber i bransjen du interesserer deg for. Trenger ikke ha gått samme studieretning.
  3. Likheter – Noen i selskapet du har interesse for som hadde samme valgfag, eller identifiserer deg med av en annen grunn.
  4. Noen du synes er interessante – Et helt annet menneske som gjør noe du synes er interessant uten at dere nødvendigvis har noe annet til felles.  
  • Hvordan ta kontakt gjennom LinkedIn?

I tredje modul er fokuset på om det er rett å ta henvendelsen gjennom LinkedIn som ofte blir sett på som litt mer casual, eller gjennom mail, noe som kan være litt mer formell måte å kontakte noen på. Dette er egenskaper det vil være lurt å tenke over når man skal kontakte en person. Ifølge den tredje modulen er det en huskeregel at innholdet i meldingen skal svare på følgende:

Who – Presenter deg selv i meldingen så mottaker vet hvem du er.

Why – Fortell hvorfor du sender de en melding.

What – Hva du lurer på

  • Hvordan koordinere en samtale?

Her handler det om hvordan man kan koordinere en samtale når den profesjonelle har svart deg. Det bunner i å gjøre samtalen rask og enkel for å respektere den andre personens tid. I tillegg vil det være en fordel å holde samtalen konkret og gi god informasjon slik at man unngår feiltrinn, og god planlegging av hva du ønsker å ta opp før du får kontakt vil være lurt.

  • Hvordan navigere samtalen?

I denne modulen blir det tatt opp hvordan vi kan navigere oss gjennom samtalen. Her vil det kunne være lurt å benytte seg av kvalitetene fra modul 1, slik at samtalen blir best mulig for begge parter. Det vil lønne seg å gi dem en påminnelse av hvem du er, få bekreftelse om at tiden som er satt fortsatt passer, takke for tiden deres og lytte til dem. Alle samtaler har ulike faser, disse vil det være lurt å forberede seg på:

Fase 1 – Starten av samtalen

Fase 2 – Fortell litt mer grunnleggende om deg selv

Fase 3 – Spørsmål til personen du snakker med

Fase 4 – Avslutte samtalen

  • Profesjonell historiefortelling

Denne modulen handler om å kunne styre samtalen i den retningen man har sett for seg. Vi begynner med å fortelle litt om oss selv, hva vi ser på som våres styrker og svakheter og hvordan den profesjonelles karrieren våres har utviklet seg. Det vil være fornuftig å fortelle hvordan den profesjonelle karrieren din er i dag og hva du faktisk ønsker å få ut av samtalen. Igjen vil det være lurt å holde samtalen så konkret som mulig i tillegg til å ikke bruke for mye av tiden til den profesjonelle.

  • Research

Som oftes er det lurt å ha sett litt på personen eller firmaet du ønsker å komme i kontakt med. På denne måten kan man gjøre samtalen mer flytende og nyttig dersom man stiller de riktige spørsmålene til personen man er i kontakt med. Et godt tips vil være å sjekke opp om de du er i kontakt med har hatt noen spennende aktiviteter i det siste, og spørre de om dette. For at samtalen skal ha best utbytte, kan vi dele spørsmålene inn i tre katogorier:

Hovedspørsmål – dette bør handle om den profesjonelles eller bedriftens historie

Andre spørsmål – Dette bør handle om hvordan den profesjonelle eller bedriften arbeider i dag

Tredje spørsmål – Dette bør handle om hvilke råd og tips de har til deg, utfra hva de har fått vite gjennom samtalen.

  • Hvordan bygge langvarige relasjoner?

Det vil være en fordel å opprettholde kontakten etter endt samtale. Ved å ha denne personen i nettverket sitt, kan man i senere tid kontakte de igjen for å få enda mer kunnskap og veiledning. Som jeg har vært inne på tidligere, er det viktig å vise takknemlighet for tiden til den profesjonelle, gjerne over mail. Et tips for å holde de i nettverket, vil være å spørre om det er greit å opprettholde kontakten med den profesjonelle – da igjen viser du takknemlighet og interesse for personen.

Dette er et kurs jeg vil anbefale flere studenter, og også andre i arbeidslivet som enten trenger å finne seg et nettverk eller en mentor, eller som allerede sitter på et stort nettverk og kan ha godt av en oppfriskning hvis det ikke alltid lykkes med kontakt. Det å få seg en mentor er noe jeg tenkte på som litt skummelt og vanskelig, men etter å ha tatt dette kurset, ser jeg viktigheten av å bruke en person med samme interesser og mye mer erfaring i fremtiden.

Kurset kan du ta her 🙂

Hva er egentlig OKR?

Ny måned og ny modul i valgfaget digital markedsføring. I denne modulen er det Karl Philip Lund som skal undervise oss i blant annet E-varehandel. Vi skal sette opp en nettbutikk, lage lanseringsstrategi og sette mål for hva vi vil oppnå med nettbutikken vår, noe jeg tror blir veldig spennende.

I dette blogginnlegget skal jeg gå litt mer inn på hva OKR egentlig er og hvordan det kan brukes.

av Austin DistelUnsplash

Hva er OKR?

Jeg begynner med å forklare hva OKR står for, nemlig Objective Key Results. Kort fortalt går OKR ut på å ta målene til for eksempel en bedrift og omsette disse til resultater vi kan måle, altså målbare resultater. Dette er en prosess som er til for å lettere sette høye mål, få bedre tydelighet og et høyere engasjement, samtidig som man kan få et større fokus på viktige aktiviteter. Dette vil hjelpe med å skille ut de aktivitetene og det arbeidet som gir lite verdi for bedriften. Hvis vi ser på de store selskapene Amazon, google og Netflix, er det en ting de har til felles, og det er at de alle bruker styringsettet OKR.

Vi kan si at OKR helt enkelt handler om å kunne svare på to grunnleggende spørsmål i alle ledd i hvert kvartal:

  • Objective – Hva ønsker du å oppnå?
  • Key Results – Hvordan har du tenk å komme dit?

Objective er altså retningen, og Key results er hvordan du skal komme dit.

Ved å svare på disse to spørsmålene i hvert kvartal vil man bli mer fokusert på de tydelige prioriteringene og riktig fokus innad i bedriften. Når de ansatte i bedriften besvarer disse spørsmålene og gjør sine mål tydelige og synlige for de andre i bedriften, vil det skapes en sosial og trasparent mellom de ansatte i bedriften. OKR bidrar derfor til å forbedre den interne kommunikasjonen i selskaper som benytter seg av styringsettet, dette fordi alle mål blir gjort tilgjengelig for de ansatte i selskapet. Dette kan du lese mer om på inveo sine sider her

Så, hvorfor skal man benytte seg av OKR?

OKR er en enkel måte å styre en bedrift på. Som jeg har vært inne på, bidrar OKR til tydelighet, fokus, økt engasjement og høyere gjennomføringskraft. Dette er de fire fordelene for bedriften ved å bruk av OKR:

  1. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten.
  2. Alle i bedriften får vite hva som er viktig Hardvard Business Review mener det er 95% av de ansatte usikre på bedriftens strategi). Det vil være en fordel å inkludere alle ansatte i bedriftens strategi og mål, dette gjør at det ikke blir noen tvil rundt mål, og fokuset på å nå disse vil være større enn at de ansatte fokuserer på at de ikke får vite nok.
  3. Du får vite hvordan alle i bedriften ligger an i forhold til målene.
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår.

Hvordan begynne med OKR?

Som mange andre prosjekter som skal startes opp, vil det anbefales at man benytter seg av en testgruppe. Ved å implementere dette i en mindre testgruppe, vil man kunne kartlegge resultatene av det før man presenterer det og eventuelt implementerer det for resten av bedriften.

Hvordan lage gode Objectives

En god objective trenger sjeldent å være mer enn en kort, inspirerende setning som forklarer hva selskapet vil oppnå, gjerne en setning som gir deg og de du jobber med følelsen av fremdrift. En god ide kan være å ha et nytt objectiv for hvert kvartal man. I det man skal besvare spørsmålene, kunne man også finne seg et nytt objective for bedriften.

av Austin DistelUnsplash

Hvordan lage gode Key Restults

Disse utarbeides etter man har bestemt objectives, og handler om hvordan en bedrift skal oppnå de målene de har satt seg. Det er viktig at disse er tidsbestemte, målbare og konkrete. Som jeg var inne på i tidligere i innlegget omhandler eksamensoppgaven i denne modulen å lage en nettbutikk. Derfor vil jeg bruke nettbutikk som eksempel når jeg skal forklare hvordan Key Restults kan settes opp på denne måten

Key Result 1: Opprette en oversiktlig og fin nettbutikk

Key Result 2: Dele nettbutikken på forskjellige sosiale plattformer, slik at vi skaper interesse rundt nettbutikken.

Key Result 3: Selge 60 produkter innen kvartalet er over. Jeg ser frem i mot å lære mer om OKR og andre spennende temaer fremover i modulen, og ikke minst det å starte arbeidet med nettbutikken.

Jeg ser frem i mot å lære mer om OKR og andre spennende temaer fremover i modulen, og ikke minst det å starte arbeidet med nettbutikken.

Kilder:

https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/
https://hbr.org/2005/10/the-office-of-strategy-management

FNs Bærekrafts mål og hvilke som er relevante for Bergans

I dette blogginnlegget skal jeg fortsette å snakke om Bergans. Jeg vil se litt nærmere på FNs bærekrafts mål, i tillegg skal jeg gå gjennom hvilken av disse som er mest relevant for tekstilbransjen og hvilke fordeler disse målene kan gi til bransjen. Eksamensgruppen min har som kjent valgt å fordype seg i selskapet Bergans, og dette blogginnlegget vil som de to foregående legges ved besvarelsen.

(skjerdump fra Norad)

Hva er FN sine bærekraftmål?

FNs bærekrafts mål er til for å utrydde store problemer som finnes rundt om i hele verden. Norad har på sine nettsider forklart det på denne måten: «I løpet av 15 år skal ekstrem fattigdom utredes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringene bremses». Dette er ikke mål som gjelder for noen land, men alle land som har tilknytning til FN. Bærekraftmålene består av 17 hovedmål hvor alle har flere delmål under seg. Målet med bærekrafts målene er at innen 2030, skal alle disse være gjennomført, noe som kan virke umulig når man leser gjennom dem.

Hvilke mål som er relevant for Bergans

Jeg har valgt å trekke ut to av målene som jeg selv mener er veldig relevant for Bergans. De to målene jeg har sett meg ut er mål 8 og 12. Bærekrafts mål 8 går ut på at man må ha gode arbeidsvilkår og trivsel på jobb, mens mål 12 tar for seg bærekraftig forbruk og produksjon. Dette er to viktige mål og er med på å påvirke tekstilbransjen i mange land hver dag.

Spesielt vil bærekrafts mål 12 være relevant for Bergans, det å tenke grønt blir mer vanlig for hvert år som går, og bedrifter må til enhver tid jobbe med å gjøre bedriften sin mer bærekraftig. I en artikkel fra retailmagasinet kan vi lese at det er den nye generasjonen, kalt generasjon Z som er den mest bevisste generasjonen noensinne. De er spesielt opptatt av bærekraft og en grønnere klode. Dette har stor betydning for merkevarer som har mennesker i 20-årene som sin målgruppe, da de må kunne tilby bærekraftige løsninger for å få målgruppen til å bli fanget av sine produkter. I tillegg blir vi påvirket på en helt annen måte en tidligere år, så hvis man jobber feil med disse målene, vil ikke bare de menneskene som først oppdager det slutte å kjøpe produktene, men de vil kunne påvirke andre i en mye større grad til å holde seg unna.  I bunn og grunn handler dette om samfunnsansvaret vi alle har til å gjøre verden til et bedre sted å leve på, også i fremtiden. Det vil for Bergans være viktig å komme opp med en løsning som gjør at man kan produsere produktene deres på en bærekraftig måte.

I tillegg til dette, er forbruket en viktig del av målet. Hvordan kan Bergans legge opp til at forbruket på klær blir mer bærekraftig? Jeg har nevnt det i et tidligere innlegg der Bergans har begynt med parkdress-avtale. Dette kan være en vei å gå videre for å bedre forbruket. Kanskje lage avtaler for alle produktene, som gjør at man kan leie i en kort periode eller lenger tid. Dette vil resultere i at de som ikke er på tur hver helg, men kanskje en gang eller to i året, ikke nødvendigvis må kjøpe seg det utstyret som trengs. For det er ofte det vi gjør her i landet, kjøper noe vi skal bruke en gang, for så å pakke det bort og noen ganger glemme at vi har kjøpt det- da må det gjøres nytt innkjøp neste gang du trenger det.

(skjerdump fra Bergans)

Det andre målet jeg trakk frem var nr. 8, dette målet tar for seg å bedre arbeidsvilkårene i utviklingsland. Grunnen til at jeg synes dette er relevant for Bergans, er at mesteparten av produksjonen av deres produkter foregår i land som Kina, Vietnam og Burma. Det er et kjent problem at flere store merkenavn setter produksjonen til land i Asia, fordi de vil spare penger. Problemet med dette er at arbeidsvilkårene ofte er dårlige. Det vil være viktig for Bergans å fokusere på at det er gode arbeidsvilkår i fabrikkene i andre land, og opprettholde den skal de være med på å gjøre en forskjell og sammen nå målene.

Det er viktig for alle at bærekrafts målene blir fokusert mer og mer på, hvis vi skal kunne gi de som kommer etter oss et godt liv på denne kloden. Det blir avgjørende for Bergans om de klarer å jobbe mot å nå målene, og det kan påvirke de både positivt og også negativt. Som i eksempelet rundt bærekrafts mål 12 – skulle de ikke klare å bli mer bærekraftige vil det til slutt ende med at de taper viktige kunder, og da også penger. Hvis det jobber riktig og fokusert mot å nå målene, vil den neste generasjonen fortsette å benytte seg av produktene som jo er veldig positivt for Bergans.

Kilder:

https://www.norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/

https://retailmagasinet.no/generasjon-z-retailkonferanse-forbrukerundersokelse/de-mest-bevisste-forbrukerne-noensinne/425926

Bergans og kundereisen

Som kjent fra forrige innlegg, har eksamensgruppen min valgt Bergans som bedrift å skrive om til eksamen i Cecilie Staudes bolk som omhandler sosial kommunikasjon. Derfor vil jeg i dette innlegget se nærmere hva som kjennetegner kundereisen til Bergans sin målgruppe.

(bilde fra Manuel MeurisseUnsplash

Bergans og deres målgrupper

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg er Bergans et merke de fleste av oss har et forhold. De har produsert klær og utstyr til friluftsliv og uteaktiviteter i en årrekke, noe som har gjort de til en av de ledene leverandørene på markedet.

Men hva er egentlig en målgruppe? Snl definerer målgruppe som «innen markedsføring er målgruppe en betegnelse på en gruppe adressater eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er rettet mot.  Målgrupper velges ut etter bestemte demografiske kriterier som f.eks. kjønn, alder, utdanning og bosted. Det kan også være psykografiske kriterier som holdninger, personlighet og livstil, eller atferdsmessige kriterier som merkelojalitet og brukshyppighet.»

Når jeg tenker på hvem som er målgruppen til Bergans, tenker jeg mest på erfarne friluftsmennesker og skikjører i tillegg til at de vil treffe kvinner og menn i 30-50 års alderen som er glad i å gå på tur, men i en artikkel i retailmagasinet fra 2019 kommer det frem at Bergans nå ønsker å satse mer bærekraftig for å treffe en yngre målgruppe.

(skjermdump fra Bergans)

Kundereisen

Kort fortalt er kundereisen den prosessen en kunde går gjennom fra tanken om å kjøpe et produkt, til det faktisk er kjøpt. Cecile fortalte oss om hvordan kundereisen og prosessen rundt blir delt opp i fem enkle steg. Disse er problemerkjennelse, søkeprosess, vurdering av alternativer, kjøpsbeslutning og atferd etter kjøp.

En kundereise vil alltid starte med at det er et behov som oppstår, se for deg at du blir invitert med på å sove i hengekøye ute noe du ønsker å være med på og takker ja til, men du mangler hengekøye. Da må du få tak i en hengekøye, dette er starten på søkeprosessen, men det går raskt over i neste steg, dette steget handler om å vurdere alternativene som kom frem i steg 2. Dette kan altså være på nettet etter et søk, eller i en butikk som selger hengekøyer. Når alternativene er vurdert, er man allerede inne i det neste steget, nemlig kjøpsbeslutningen. Her skal beslutningen om man skal kjøpe produktet tas. Det siste steget i kundereisen handler om opplevelsen etter kjøpet, altså atferd etter kjøp. Har hengekøyen stått til forventningene, vil man kanskje neste gang man skal ha turtøy eller utstyr, huske den gode opplevelsen med Bergans og det blir naturlig at man ser på deres produkter først.

Bergans har etter mange år i bransjen opparbeidet seg en sterk merkevare, som de fleste har et produkt fra og hvis ikke så har man hvert fall god kjennskap til produktene. Dette vil jeg si er viktig med tanke på målgruppene til Bergans, da vi blir veldig påvirket av hva vi ser andre mennesker kle seg i. Om det er på gaten, eller på sosiale medier, vil en jakke som ser bra ut på en person vekke noe i oss, som gjør at vi blir nysgjerrige nok til å søke den opp og kanskje også kjøpe den. I kundereisen vil påvirkning fra andre spille en relativt stor rolle tidlig i prosessen. Allerede i søkeprosessen vil påvirkning ha noe å si, da vi har sett noen med et produkt eller hørt mye positivt om produktet vil vi mest sannsynlig se på dette først.

Som et restultat av at Bergans har vært så store i mange år, finner man produktene deres i de fleste sportsbutikker i landet, dette gjør det lettere for kunder å se på produktene fysisk, men de har også en veldig oversiktlig og fin nettbutikk som hjelper kundene som er gjennom kundereisen for å finne sitt produkt.

Kilder:

https://snl.no/m%C3%A5lgruppe

https://retailmagasinet.no/baerekraftkampanje/bergans-skreddersyr-baerekraftkampanje/433049

https://www.bergans.com/no?gclid=Cj0KCQjw0caCBhCIARIsAGAfuMyhDMwvlBHLZKynFqPA5NaTDalK0_UvuQelH3_EdI3bSiZuf_2w50IaAthXEALw_wcB

Bergans mot bærekraft

Vi er nå i gang med andre bolk av digitalmarkedsføringen, hvor det i hovedsak handler om sosial kommunikasjon. Cecilie Staude er foreleser i denne bolken og vi har fått i oppgave å blogge litt rundt den virksomheten vi har valgt å gå inn på i eksamensoppgaven som skal leveres i slutten av mars. Dette blogginnlegget vil ta for seg Bergans og hvordan de fokuserer på bærekraft.

(lånt fra Bergans.no)

Hvem er egentlig Bergans?

Hvis du går en tur ute i løpet av dagen, er sjansen stor for at du ser en jakke, genser eller turbukse fra Bergans, det er et merke de fleste av oss har et forhold til. De har i lang tid vært helt i toppen når det kommer til utviklingen av moderne tekniske produkter som klær og utstyr man behøver når man er på tur, uansett om turen er kort eller lang vil bredden i sortimentet til Bergans kunne tilby noe som passer til ditt bruk.

(Photo by Boxed Water Is Better on Unsplash

Hva er bærekraft?

Bærekraft har blitt et dagligdags ord for de fleste her i landet. Man hører det på radio, tv, skole og i jobbsammenheng, men bare fordi vi hører et ord ofte er det ikke dermed sagt at alle vet hva ordet betyr. Så hva betyr egentlig dette begrepet?

I en kronikk fra universitetsavisa kommer det frem at «Begrepet “bærekraft” ble lansert i Brundtlandskommisjonens rapport Vår felles framtid i 1987. Her defineres bærekraft som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.» Dette er noe vi ikke gjør i dag. Leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, Matthew Smith, mener at det i dag trengs 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av et år. Det betyr at vi bruker mer ressurser enn vi har, og at vi bruker stadig mer.

En annen måte å si det på er om vi fortsetter å spise så mye kjøtt som vi gjør i dag, vår generasjon vil kunne leve som normalt med det, men det vil til slutt ikke bli igjen nok kjøtt og generasjoner som kommer etter oss vil miste en viktig matkilde

(lånt fra bergans.no)

Hvordan forholder Bergans seg til bærekraft med tanke på kommende generasjoner?

I den tiden vi er inne i er bedrifter nødt til å fokusere på bærekraft, og hvis man ikke tar det seriøst vil det kunne ha store konsekvenser for hvordan kundene ser på deg som selskap. I konkurranse med konkurrenter vil de som fokuserer på bærekraft alltid ha en fordel opp mot de som ikke har like stort fokus.

Som vi vet fra forskjellige nyhetssaker og tv-programmer, har det vært mange forskjellige aktører i tekstilbransjen som hverken har drevet 100% etisk korrekt eller bærekraftig, dette er det nok mer av enn vi tror også. Store merker som ønsker å produsere så mye som mulig for så lite penger som mulig. Det resulterer i at kvaliteten på klærne blir dårligere, som igjen gjør at det vil ta kortere tid før man må bytte ut og kjøpe nytt utstyr.

Etter min oppfatning, er Bergans langt ifra disse skrekkhistoriene. De har i en årrekke levert god kvalitet til sine kunder, og jobber hele tiden mot bærekraftige løsninger. Jeg fant via nettsiden til at Bergans i dag bruker god del ressurser på å jobbe med dette og en av løsningene de har kommet opp med, var det de kaller for parkdress-avtalen. Dette er en smart og bærekraftig løsning, da hver familie med barn som hele tiden er i utvikling nå kan leie dresser for en fast sum i mnd. Disse dressene kan man sende tilbake når sesongen er over, eller barnet har vokst ut av dressen sin og man får da tilsendt en ny ut ifra hvilken sesong man kommer inn i, eller ny størrelse. Dette synes jeg personlig var en veldig god løsning, da familier ikke må kjøpe flere nye dresser, i tillegg til at gjenbruk er noe vi burde fokusere mer på.

Hvordan er tekstilbransjen om 5-10 år?

Vi har en lang vei å gå for å få tekstilbransjen mer «grønn», men jeg tror på løsninger som parkdress-avtalen til Bergans i fremtiden. Det er et kjent problem at det blir kastet ekstreme mengder klær i året, noe som absolutt ikke er bærekraftig. Kanskje man kunne laget noe lignende med utleie av turklær for voksne i fremtiden?

Hvordan bransjen blir i fremtiden er vanskelig å si, men jeg tror at om engasjementet til mannen i gata fortsetter å være så stort som i dag, og kanskje større vil bedrifter i landet også føle seg mer «tvunget» til å fokusere på løsninger for å bli mer bærekraftig. Kanskje det vil bli strengere regler og straffer for bedrifter som ikke oppnår visse mål, og fordeler for de bedrifter som gjør det.

I bunn og grunn, vil fremtiden avgjøres av hvordan samfunnet ser på bærekraft. Det hjelper ikke at bedrifter tenker grønt og finner løsninger om fåtallet av privatpersoner fortsetter å leve som i dag, men hvis vi som samfunn og bedrifter i landet klarer å jobbe sammen mot et høyere fokus og gode løsninger på bærekraft i fremtiden, er jeg sikker på at vi vil få en grønnere klode i fremtiden.

Kilder:

https://www.universitetsavisa.no/alle-snakker-om-baerekraft-men-ingen-snakker-om-hva-det-betyr/113877

https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/brekraft-for-dummies

https://www.bergans.com/no/parkdress

Refleksjonsnotat

Da jeg valgte digital markedsføring som valgfag før jul, hadde jeg en anelse om hva faget gikk ut på, men jeg må si at dette faget er så mye mer enn jeg trodde. Vi har bare på noen få uker lært om mange forskjellige og interessante temaer, og noen av disse skal jeg skrive mer om i dette innlegget.

(hentet fra Dmitry RatushnyUnsplash)

Det var en litt skremmende start da vi bli introdusert for dette faget, vi fikk beskjed om at vi kom til å jobbe mer med skole enn vi hadde gjort tidligere – og det kan jeg skrive under på at var sant. Som en tilhenger av skippertaket har jeg ikke brukt så mye tid på skole så tidlig i semesteret før, men det har gått overraskende bra, mye takket til hvordan Arne Krokan(link) har lagt opp sin bolk. Vi fikk klare frister og oppgavene som skulle gjøres ble satt i god tid så levering ikke ble noe problem. Jeg trodde det å skulle skrive blogg ville være litt for mye stress og egentlig bare en ting til å gjøre, men det inntrykket jeg sitter igjen med etter denne bolken, er at å hver uke skulle skrive to innlegg om noe vi har gått gjennom i forelesning faktisk er en veldig fin måte å lære på.

Men hva har jeg egentlig lært?…

Delingsøkonomi og digitale plattformer

Et av de mange temaene jeg syntes var interessante var temaet delingsøkonomi og hvordan de digitale plattformene virker i praksis. Digitale plattformer går ut på at vi som privatperson eller bedrifter kan kjøpe og/eller leie en tjeneste av hverandre. Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg om hvordan den digitale plattformen nabobil fungerer, det innlegget kan du lese her(link). Jeg synes digitale plattformer er spennende fordi det er så mange forskjellige muligheter, det finnes allerede en plattform for det meste, men jeg tror det i fremtiden vil bli enda fler.

3D-printing og blokkjeder i helsesektoren

Før jeg tok dette valgfaget så jeg på 3D-printing som noe som kunne lage litt småting for gøy, pyntegjenstander til huset eller printe ut en figur. Dette er for meg ikke særlig spennende, men etter å ha blitt undervist og lest mer om mulighetene man har ved 3D-printing har jeg blitt mer og mer interessert. Jeg skrev et innlegg om 3D-printing, og noe av det jeg synes var mest interessant, var hvordan Bugatti bruker teknologien til å lage bildeler. Dette var noe jeg absolutt ikke hadde kjennskap til fra før, og ut ifra de besparelsene 3D-print har for Bugatti både på kostnad og selve sluttproduktet, er jeg sikker på at vi får se mer av denne typen bruk hos andre bilfabrikker i tiden som kommer.

Et annet tema jeg synes er verdt å ta med, er fra da vi lærte om blokkjeder. Jeg skrev om dette i mitt forrige blogginnlegg, men jeg vil trekke frem delen om hvordan blokkjeder kan brukes i helsesektoren da dette var noe jeg fant ekstra interessant. Det spesielle med blokkjeder er at de er resistente mot endring, og jeg tror at denne teknologien ville vært perfekt for å føre pasientjournaler. Som jeg nevner i innlegget mitt, vil presset på å fatte riktig vurdering av pasienten bli større dersom journalen ikke kan endres og at pasienten til enhver tid kan ha den med seg eller gå inn å se på den, i tillegg til at teknologien gjør det lettere å samle viktig og sensitiv informasjon på et sikkert sted.

Til slutt…

Jeg er veldig fornøyd med å ha valgt digital markedsføring, det er spennende og det digitale har i lang tid vært noe jeg har interessert meg for, nå er jeg heldig som får lære enda mer om det, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dessverre gikk vi inn i en ny periode med digital undervisning, men denne gangen synes jeg det er lettere å følge med. Jeg vil si takk til Arne, for at han har klart å tenke litt nytt rundt hvordan digital undervisning kan gjøres, og faktisk klare å undervise og skape interesse rundt temaene.  jeg er sikker på at det er en like stor utfordring med undervisning på nett for forelesere som det er for oss studenter.

Mads

Hva er blokkjeder og hvordan kan vi bruke det?

De fleste har hørt om Bitcoins og andre typer kryptovaluta, men akkurat som meg er det nok like mange som er usikre på teknologien og hvordan disse egentlig funker. I dette innlegget skal jeg forklare om teknologien blokkjeder og hvordan vi kan bruke dette i Norge.

(hentet fra Stanislaw ZarychtaUnsplash)

Hva er en blokkjede?

I følge SNL er en blokkjede en digital regnskapsbok. Denne boken gjør det mulig å registrere, spore og vise alle digitale transaksjoner. Hver blokk i en blokkjede har en unik kode som knytter de sammen, og dataen blir lagret i disse blokkene. Vi kan se for oss et familietre og hvordan det fungerer, på samme måte går informasjonen videre fra en blokk til den neste blokken.

Det spesielle med en blokkjede er at de er resistente mot endring av dataen som er lagret i blokkene, dette fordi den informasjonen som er lagret i en blokk, ikke kan endres uten at informasjonen i de andre blokkene som kommer bak også må endres. Dette er en krevende jobb, og gjør blokkjeder veldig sikre i tillegg til at de blir godt egnet der det er lite tillit mellom bruker og de som administrerer informasjonen i blokkjedene.

Det første elementet i hver blokk er den informasjonen den innholder, det andre elementet er den unike koden, ofte kalt «hash» og det siste elementet er den blokken foran sin hash. Hash kan på mange måter sammenlignes med et fingeravtrykk, da hver enkelt hash er unik og identifiserer blokken og informasjonen, på samme måte som et fingeravtrykk identifiserer et menneske.

Hvordan administrere informasjonen?

Blokkjeder blir ikke bygget med en administrator som sitter på all informasjonen. Her brukes heller en distribuert «peer-to-peer nettverk» eller P2P som vil si at det er flere servere som sitter på helt identisk informasjon. Det er disse serverne som er ansvarlig for å få ny informasjon og verifisere om denne er riktig.

(hentet fra Owen BeardUnsplash)

Hvordan kan blokkjeder brukes i Norge?

I de årene som kommer forventes det at blokkjeder vil påvirke næringsliv og offentlig sektor på et høyt nivå. Da er det økt sikkerhet, personvern og effektivitet det er snakk om i helsevesenet og det er ventet at det vil gi mye sikrere IT-systemer enn de som blir brukt i dag. I bransjer hvor hovedfokuset er økonomiske transaksjoner, vil blokkjeder kunne øke effektiviteten og fungere som et våpen mot uønsket innblanding fra andre aktører.

I en rapport fra Deloitte blir det anslått en årlig gevinst ved bruk av blokkjeder på rundt 15 milliarder kroner omtrent ti år frem i tid. Denne rapporten legger vekt på tre bruksområder hvor det vil bli mest aktuelt å bruke blokkjeder:

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

Når en pasient blir lagt inn og behandles på et sykehus vil det oppstå mye informasjon som det er viktig å holde orden på. Dette kan være informasjon som røntgenbilder, prøvesvar, respepter og diagnoser. Ved å bruke blokkjeder kan informasjonen bli tilgjengelig for pasienten uten fare for avvik, ikke bare ligge i sykehusets systemer som den gjør i dag. Det vil være mer effektivt når man er hos en annen lege eller et annet sykehus enn tidligere, da det ikke vil være nødvendig å ta nye prøver og tester fordi pasienten allerede har med seg informasjonen. Å bruke blokkjeder i helsevesenet vil øke gjennomsiktigheten i dokumentasjonen og presset på kloke og grundige vurderinger vil bli større.

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

Når det blir bevilget penger til nye skoler, kreftforskning eller at en alenefar får innvilget bostøtte, er det viktig å vite at pengene brukes etter hensikten. Det blir brukt mye tid og ressurser på å dokumentere at dette skjer på riktig måte, men ved å bruke blokkjeder kan det sikres at pengene blir brukt til det som er bestemt. Et eksempel som Deloitte foreslo, var at alle offentlige penger skulle veksles inn til «NOK Coin» som da vil være en sporbar valuta. På denne måten vil sporing av den spesifikke bevilgningen frem til det tidspunktet pengene forlater offentlig sektor og veksles inn i norske kroner.

Sikre konsisten i offentlig data

Deloitte sitt siste eksempel går ut på å bruke blokkjeder til å holde orden på reguleringsplaner og planleggingsformål. I dag blir den offentlige grunnboken forvaltet av Kartverket. Her registreres blant annet eiendom, eierskap, juridiske transaksjoner og tinglysning. I tillegg til disse registrene finnes det mange andre eiendomsregistre, dette i hver eneste kommune. Disse ulike registrene samsvarer ikke alltid, men med blokkjeder vil man kunne sikre at informasjonen samsvarer i de forskjellige registrene.

Kilder:

https://snl.no/blokkjede

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://snl.no/peer-to-peer-arkitektur

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Filterbobler og ekkokamre

I mitt forrige innlegg som omhandlet den norske plattformtjenesten nabobil og hvordan de jobber for å senke transaksjonskostnadene våre. Her nevnte jeg blant annet muligheten for å filtrere søket, slik at du lettere og mer effektivt skal kunne få opp akkurat den bilen du har behov for.

(hentet fra Rami Al-zayatUnsplash)

På apper som instagram og tiktok vil appen hele tiden kartlegge hvilke profiler du følger og hvilket innhold du liker. Dette vil da være grunnlaget for å presentere nye og lignende profiler, som kommer med det innholdet du tidligere har likt som de tror du vil like. Dette skjer fordi vi har personlig algoritmer som vi kaller for filterbobler. Dette går i hovedsak ut på at algoritmene filtrerer bort det vi ikke har vist interesse for, men kommer med innhold som er lignende det man har vist interesse for den siste tiden.

Hva er filterbobler og ekkokamre?

Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011.

I dagens samfunn bruker de aller fleste teknologi hver dag, om det er på mobilen, nettbrett eller datamaskinen, og hver gang gir vi fra oss informasjon som disse anbefalingsalgoritmene fanger opp. Dette kan være alt fra hvilke filmer og serier vi liker å se på, nye klær vi ønsker oss, eller hvilken musikk vi hører på. Denne informasjonen brukes da til å komme med anbefalinger som de tror vi kunne tenke oss, og i mange av tilfellene opplever hvert fall jeg at det passer ganske godt med mine interesser. Kort fortalt er det algoritmene filterbobler og ekkokamre som gjør denne jobben, men hva er de egentlig?

Filterbobler

Første gang jeg hørte ordet filterbobler, tenkte jeg at det hadde noe med søkemuligheter på nettsider, der man kan filtrere ut ifra hva man ønsker å finne, men jeg fant fort ut av at dette ikke stemmer. Filterbobler er faktisk med å bestemme hva vi skal få opp på de ulike plattformene ut ifra hva tidligere søk vi har gjort og hva vi tidligere har vist interesse for, for eksempel om vi har liket en viss type bilder eller nylig fulgt nye kontoer som har relativt likt innhold. Ved å bruke moduser som privat nettleser eller inkognito, vil ikke nettleseren din memorere hva du har søkt på og på denne måten kan du unngå filterbobler.

(hentet fra Duy PhamUnsplash)

Ekkokamre

I motsetning til filterbobler, er ekkokammer noe vi velger å utsette oss for. Dette går kort fortalt ut på at vi finner en gruppe mennesker som deler de samme verdiene som oss. Vi kan si at ekkokammer beskriver situasjonen hvor like ideer, informasjon og oppfatninger deles, og ved at flere repeterer dette blir disse meningene forsterket. Dette kan i mange tilfeller være negativt, fordi man ikke finner noe rom til andre synspunkter og fakta enn du selv har. Dette kan resultere i at de søkene du gjør eller det du leser, forsterker og bekrefter de meningene du har.

Mennesker er flokkdyr, vi har behov for bekreftelse og knytter oss lettere til den gruppen mennesker som har de samme tanker og meninger som oss selv. Et resultat av dette er at vi ofte ender opp i grupper på facebook som har sammen tanker som oss, eller følger en SOME-konto der eieren har en følgerskare med samme meninger.

Dette er effekter som vi ofte ser resultater av i politikken. Der kommunikasjonen og meningene til en gruppe mennesker forsterkes ved at de blir gjentatt flere ganger.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokamre

Det er både positive og negative sider ved filterbobler og ekkokamre. For meg er det positivt å vite at når jeg skal søke opp noe eller ønsker å se en film, er det i de fleste tilfeller noe som passer meg som kommer opp og at jeg slipper å lete i en liten evighet etter det jeg trenger akkurat der og da. Mens det negative vil være all den informasjonen jeg ikke får med meg når filterbobler og ekkokamre stenger ny informasjon ute. Jeg aner ikke hva jeg går glipp av til tider, og dette kan være avgjørende når jeg for eksempel skal stemme til valg og kun har fått informasjon ut ifra hvordan jeg tenker, men ikke får med meg meningene til mennesker med andre tanker.

-Mads

Kilder:

Krokan, Arne. 2017. «Nettverksøkonomi- digitale tjenester og sosiale mediers økonomi». Cappelen Damm.

https://snl.no/filterboble

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Eie eller leie?

I denne ukens forelesninger underviste Arne Krokan om plattformtjenester, digital økonomi og nettverkseffekter. I dette blogginnlegget vil jeg gå mer i dybden på en norsk delingsplattform, nabobil.no.

(by Jasper Geys on Unsplash)

Norske biler står i gjennomsnitt stille 23 timer av døgnet, det er ekstremt mye hvis man skal se i forhold til den tiden vi faktisk bruker bilen. Nabobil har funnet en løsning som kan hjelpe mange samtidig som det vil være bedre for miljøet og økonomien til folk i landet. For trenger vi å eie en bil hver? Svaret er nei, men for mange er det viktig å ha en bil for å komme seg rundt. Kanskje må du bruke bilen i jobb eller for å frakte barn til skole og fritidsaktiviteter, men det vil for mange være en god del timer igjen av døgnet hvor bilen ikke blir brukt, og da er nabobil sin løsning om å lett leie ut bilen en god idé.

Hva er en plattformtjeneste?

En plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier via transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper som er kjøper og selger. Det er ikke teknologien som utgjør selve jobben, og det er viktig å framheve at plattform er en forretningsmodell, og ikke en teknologi. Det som ligger til grunn for digitale plattformtjenester er teknologien og brukeropplevelsen. Jeg er helt sikker på at vi kan forvente oss at det vil komme enda flere digitale plattformtjenester i fremtiden, noen vil forenkle de vi allerede har og andre vil erstatte de.

(hentet fra nabobil)

Hva er egentlig nabobil?

Nabobil er en nett og mobilbasert utleieplatform av nettopp privatbiler. Her kan du som privatperson eller firma leie en bil når det trengs. Nabobil er plattform som knytter bileiere sammen med de som ønsker å leie. Konseptet nabobil gir deg enkelt en mulighet til å leie bil billig i nærområdet når du har behov for det. I 2019 ble nabobil solgt til verdens største bildelingsaktør, Getaround, så ikke nok med at du kan leie en bil i nærområdet når du trenger det, nå er det også mulig for brukere av appen å benytte seg av leiebiler i mer enn 300 byer i Europa og USA.

Plattformen gjør det lett for bruker, du trenger kun å registrere en bruker i nettleseren eller på appen, her legger du inn informasjon og førerkort, så kan du gjøre bilen din tilgjengelig for utleie eller sende forespørsel om å leie en bil som passer ditt behov. Brukeren legger inn ønsket periode for leie og har muligheten til å skrive hva bilen skal brukes til, så er det opp til utleier å godta dette.

Hvem er aktørene?

Nabobil er kun plattformen, så for at det skal funke må det aktører til, dette er leietagere og utleiere av bilene som ligger på plattformen.

For å beskrive aktørene kan vi bruke denne listen:

  • Personer som er 23 år og eldre med førerkort.
  • Personer som har behov for bil, men ikke eier sin egen, uavhengig om det er for lang eller kort tid.
  • Personer som ønsker å tjene penger på bilen sin ved å leie den ut når den ikke er i bruk.
  • Personer som ønsker å spare miljøet.

Her kan du se hvor enkelt nabobil er:

Hvordan senker nabobil transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader handler om de ressursene som må til for at vi skal gjennomføre transaksjonen.  Hvis tjenestens transaksjonskostnader er lave, vil dette virke positivt på kjøper. Idéen bak plattformtjeneste er at transaksjonskostnadene skal være så lave som mulig, da dette kan være med på å gjøre tjenesten enklest mulig og at man lett skal kunne ta et valg. I boken «nettverksøkonomi» av Arne Krokan kan man lese mer om transaksjonskostnader og prosessen rundt dette, men det finnes seks steg for å senke transaksjonskostnaden, jeg har valgt å forklare noen av disse stegene og hvordan nabobil bruker disse:

Søkekostnadene: handler om å finne de mest aktuelle alternativene, ved hjelp av filter og kan du som bruker enkelt velge hvilken biltype du skal få opp i søket, og du kan også legge inn ønsket tidsrom, så du kun får opp de som er tilgjengelige når du trenger bil, på denne måten sparer du tid når du skal leie deg bil. Det er også mulig å gjøre et søk kun på dato, da vil alle biltyper komme opp, samt et kart over hvor de er står parkert.

Informasjonskostnadene: handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene. Nabobil senker informasjonskostnadene ved at utleier og leietager har en egen profil med informasjon om dem. Her finner man bilder av bilen som leies ut, hvor bilen står, pris per døgn, årsmodell og hvor lenge utleier har vært medlem av nabobil. I tillegg så har hver profil en rating fra 1-5, der man kan se hvor fornøyd tidligere utleiere eller leietagere er med vedkommende.

Forhandlingskostnadene: handler om hvilke vilkår vi må forholde oss til. Hos nabobil er allerede pris og vilkår satt før man har laget seg en profil, så her slipper både leietager og utleier av bilen å hverken å forhandle om pris eller vilkår og alt gjøres gjennom plattformen.

Evalueringskostnadene: dette oppstår etter at tjenesten er levert, og man må vurdere om produktet var som forventet, det kan være om tjeneste oppfylte kravene og forventingene. Dette er som jeg var inne på i informasjonskostandene, ratingsystemet til nabobil, som aktørene kan gå inn i ettertid å sette antall stjerner ut ifra hvor fornøyd de var med leieforholdet.

Nabobil skaper et nettverk for de som ønsker å leie ut eller leie en bil effektivt i sitt nærområde, og jeg tror tjenesten vil bli enda mer populær i fremtiden. Ikke alle har nødvendigvis behov for å eie en bil, men de fleste har behov for å bruke bil av og til, så hvorfor ikke leie en i nærområdet?

-Mads

Kilder:

Nabobils nettside

Getaround kjøper nabobil