Filterbobler og ekkokamre

I mitt forrige innlegg som omhandlet den norske plattformtjenesten nabobil og hvordan de jobber for å senke transaksjonskostnadene våre. Her nevnte jeg blant annet muligheten for å filtrere søket, slik at du lettere og mer effektivt skal kunne få opp akkurat den bilen du har behov for.

(hentet fra Rami Al-zayatUnsplash)

På apper som instagram og tiktok vil appen hele tiden kartlegge hvilke profiler du følger og hvilket innhold du liker. Dette vil da være grunnlaget for å presentere nye og lignende profiler, som kommer med det innholdet du tidligere har likt som de tror du vil like. Dette skjer fordi vi har personlig algoritmer som vi kaller for filterbobler. Dette går i hovedsak ut på at algoritmene filtrerer bort det vi ikke har vist interesse for, men kommer med innhold som er lignende det man har vist interesse for den siste tiden.

Hva er filterbobler og ekkokamre?

Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011.

I dagens samfunn bruker de aller fleste teknologi hver dag, om det er på mobilen, nettbrett eller datamaskinen, og hver gang gir vi fra oss informasjon som disse anbefalingsalgoritmene fanger opp. Dette kan være alt fra hvilke filmer og serier vi liker å se på, nye klær vi ønsker oss, eller hvilken musikk vi hører på. Denne informasjonen brukes da til å komme med anbefalinger som de tror vi kunne tenke oss, og i mange av tilfellene opplever hvert fall jeg at det passer ganske godt med mine interesser. Kort fortalt er det algoritmene filterbobler og ekkokamre som gjør denne jobben, men hva er de egentlig?

Filterbobler

Første gang jeg hørte ordet filterbobler, tenkte jeg at det hadde noe med søkemuligheter på nettsider, der man kan filtrere ut ifra hva man ønsker å finne, men jeg fant fort ut av at dette ikke stemmer. Filterbobler er faktisk med å bestemme hva vi skal få opp på de ulike plattformene ut ifra hva tidligere søk vi har gjort og hva vi tidligere har vist interesse for, for eksempel om vi har liket en viss type bilder eller nylig fulgt nye kontoer som har relativt likt innhold. Ved å bruke moduser som privat nettleser eller inkognito, vil ikke nettleseren din memorere hva du har søkt på og på denne måten kan du unngå filterbobler.

(hentet fra Duy PhamUnsplash)

Ekkokamre

I motsetning til filterbobler, er ekkokammer noe vi velger å utsette oss for. Dette går kort fortalt ut på at vi finner en gruppe mennesker som deler de samme verdiene som oss. Vi kan si at ekkokammer beskriver situasjonen hvor like ideer, informasjon og oppfatninger deles, og ved at flere repeterer dette blir disse meningene forsterket. Dette kan i mange tilfeller være negativt, fordi man ikke finner noe rom til andre synspunkter og fakta enn du selv har. Dette kan resultere i at de søkene du gjør eller det du leser, forsterker og bekrefter de meningene du har.

Mennesker er flokkdyr, vi har behov for bekreftelse og knytter oss lettere til den gruppen mennesker som har de samme tanker og meninger som oss selv. Et resultat av dette er at vi ofte ender opp i grupper på facebook som har sammen tanker som oss, eller følger en SOME-konto der eieren har en følgerskare med samme meninger.

Dette er effekter som vi ofte ser resultater av i politikken. Der kommunikasjonen og meningene til en gruppe mennesker forsterkes ved at de blir gjentatt flere ganger.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokamre

Det er både positive og negative sider ved filterbobler og ekkokamre. For meg er det positivt å vite at når jeg skal søke opp noe eller ønsker å se en film, er det i de fleste tilfeller noe som passer meg som kommer opp og at jeg slipper å lete i en liten evighet etter det jeg trenger akkurat der og da. Mens det negative vil være all den informasjonen jeg ikke får med meg når filterbobler og ekkokamre stenger ny informasjon ute. Jeg aner ikke hva jeg går glipp av til tider, og dette kan være avgjørende når jeg for eksempel skal stemme til valg og kun har fått informasjon ut ifra hvordan jeg tenker, men ikke får med meg meningene til mennesker med andre tanker.

-Mads

Kilder:

Krokan, Arne. 2017. «Nettverksøkonomi- digitale tjenester og sosiale mediers økonomi». Cappelen Damm.

https://snl.no/filterboble

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

2 kommentarer til «Filterbobler og ekkokamre»

    1. Takk for det! Da lurer jeg på om det er noe feil, for jeg la inn referanser når jeg skrev blogginnlegget og dobbelt sjekket at de var der nå, noe de var… Usikker på hva som har skjedd, men referansene skal være på plass 🙂

Legg igjen en kommentar til Nina Magnussen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *