Student i koronakrisen

Etter nesten fem år med fulltidsjobb bestemte jeg meg for å begynne å studere for å bygge videre på erfaringen jeg allerede hadde opparbeidet meg. Markedsføring og salgsledelse ble det naturlige valget, da dette er noe som interesserer meg og noe jeg garantert vil få bruk for i fremtidige jobber. Det var rart å skulle begynne å studere og ikke minst få en struktur på lesingen og det å arbeide med oppgaver igjen, og jeg er ekstremt takknemlig for at jeg fikk et semester på campus der jeg kunne være fysisk til stede i forelesninger og det å ha muligheten til å lese til eksamen sammen med medstudenter på biblioteket.

Da regjeringen i mars 2020 stengte ned landet og digital undervisning ble et faktum, ble det vanskeligere å skulle motivere seg for å sette seg ved skjermen og følge undervisningen via zoom. Jeg ble som mange andre offer for det å tenke at man kunne ta det igjen senere, at det bare var å se forelesningen i opptak på kvelden istedenfor å stå opp som jeg normalt ville gjort hvis da det var forelesning på campus. Når eksamensperioden kom, var det mange hull i kunnskapen som måtte fylles med et skikkelig skippertak gjennom fire eksamener, noe som absolutt ikke er å anbefale – man lærer kanskje det man trenger der og da, men i ettertid så jeg at det ikke var alt som har festet seg like bra som du trodde det kom til å gjøre.

Jeg var en av de heldige som slapp å bli permittert, da arbeidsgiver la opp til at vi kunne jobbe hjemmefra og de få som ikke hadde mulighet til å ha hjemmekontor kunne også jobbe fra kontoret så lenge man klarte å følge retningslinjene. Jeg fikk litt andre arbeidsoppgaver enn vanlig, men jeg hadde i det minste en inntekt og noe å gjøre. Jeg prøvde å få inn en rutine med jobb før lunsj og skole etter lunsj, noe som funket greit i en god periode, men naturlig nok ville det å sitte inne alene hver dag også begynne å tære på, og det var til tider utfordrende å skulle sette seg ned med skole etter å allerede har vært gjennom flere timer med jobb uten å skifte arbeidsmiljø fra det vanlige kontoret til å dra på skolen.

Når høsten kom, var motivasjonen min til å komme tilbake på skolen stor, og jeg gledet meg til å kunne være på campus og se studievenner igjen. Vi rakk å få noen undervisninger på campus og mange trodde nok at det nå skulle bli bra igjen og at vi fikk en normal studiehverdag. Bare det å igjen kunne gå bort på biblioteket med en gruppe medstudenter man fikk kontakt med i første semester hjalp på motivasjonen og det var lettere å komme seg gjennom pensum.

Dessverre varte det ikke så lenge før vi måtte tilbake til digital undervisning hjemmefra, men denne gangen følte jeg meg mer forberedt og motivasjonen klarte jeg tildeles å holde på. Vi fortsatte å jobbe så godt som mulig sammen og hjalp hverandre mot eksamen. Etter en tid åpnet biblioteket igjen, noe som gjorde semesteret mitt litt verre da jeg i høst begynte i en ny jobb i Vålerenga ishockey og måtte være forsiktig med hvem jeg var rundt da klubben ikke kunne risikere å få smitte i laget eller hos oss som jobber rundt. Det ble verre å skulle lese og forberede seg til eksamen på egenhånd igjen og jeg var rett og slett skikkelig lei på et tidspunkt, men når eksamensperioden kom motivasjonen delvis tilbake og jeg kunne gjøre meg ferdig med semesteret på en relativt god måte.

Hvis jeg skal se tilbake på de 3 semestrene jeg har vært gjennom, er jeg til tross for lite sosialt samvær relativt fornøyd med hvordan det har vært. Jeg har lært mye om meg selv under pandemien samtidig som jeg har klart å omstrukturere meg til en hverdag med digital undervisning. Jeg har blitt mer selvstendig og selvlærende og ikke minst ser jeg en mye større nytte av å jobbe med pensum over tid fremfor å ta skippertaket når eksamensperioden kommer.

Pandemien gjorde 2020 rart og utfordrende. De fleste av oss trodde nok det skulle bli bra etter smittetallene sank i sommer, men sånn ble det dessverre ikke. Vi er i 2021 nå, og smittetallene øker, noe som ikke var veldig uforventet etter at de fleste studenter dro hjem for å være med familien i julen.  Norge har startet med vaksinering og jeg håper at dette resulterer i at vi kommer mer tilbake til normalen og at vi igjen kan være sosiale både på campus og på fritiden.

– Mads

Én kommentar til “Student i koronakrisen”

  1. Så fint første innlegg, Mads!

    Du skriver godt, har god flyt, og reflekterer over de ulike sidene ved pandemien på en fin måte. Jeg gleder meg til å følge deg videre 🙂

    Til neste gang vil jeg utfordre deg til å legge ved bilder for å «bryte opp» og gjøre innlegget mer visuelt. I tillegg vil underoverskrifter være med på å gi leseren et overblikk over hva som kommer, og vil være med på å løfte helhetsinntrykket!

    Bra jobba 🙂

    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *