Hva er blokkjeder og hvordan kan vi bruke det?

De fleste har hørt om Bitcoins og andre typer kryptovaluta, men akkurat som meg er det nok like mange som er usikre på teknologien og hvordan disse egentlig funker. I dette innlegget skal jeg forklare om teknologien blokkjeder og hvordan vi kan bruke dette i Norge.

(hentet fra Stanislaw ZarychtaUnsplash)

Hva er en blokkjede?

I følge SNL er en blokkjede en digital regnskapsbok. Denne boken gjør det mulig å registrere, spore og vise alle digitale transaksjoner. Hver blokk i en blokkjede har en unik kode som knytter de sammen, og dataen blir lagret i disse blokkene. Vi kan se for oss et familietre og hvordan det fungerer, på samme måte går informasjonen videre fra en blokk til den neste blokken.

Det spesielle med en blokkjede er at de er resistente mot endring av dataen som er lagret i blokkene, dette fordi den informasjonen som er lagret i en blokk, ikke kan endres uten at informasjonen i de andre blokkene som kommer bak også må endres. Dette er en krevende jobb, og gjør blokkjeder veldig sikre i tillegg til at de blir godt egnet der det er lite tillit mellom bruker og de som administrerer informasjonen i blokkjedene.

Det første elementet i hver blokk er den informasjonen den innholder, det andre elementet er den unike koden, ofte kalt «hash» og det siste elementet er den blokken foran sin hash. Hash kan på mange måter sammenlignes med et fingeravtrykk, da hver enkelt hash er unik og identifiserer blokken og informasjonen, på samme måte som et fingeravtrykk identifiserer et menneske.

Hvordan administrere informasjonen?

Blokkjeder blir ikke bygget med en administrator som sitter på all informasjonen. Her brukes heller en distribuert «peer-to-peer nettverk» eller P2P som vil si at det er flere servere som sitter på helt identisk informasjon. Det er disse serverne som er ansvarlig for å få ny informasjon og verifisere om denne er riktig.

(hentet fra Owen BeardUnsplash)

Hvordan kan blokkjeder brukes i Norge?

I de årene som kommer forventes det at blokkjeder vil påvirke næringsliv og offentlig sektor på et høyt nivå. Da er det økt sikkerhet, personvern og effektivitet det er snakk om i helsevesenet og det er ventet at det vil gi mye sikrere IT-systemer enn de som blir brukt i dag. I bransjer hvor hovedfokuset er økonomiske transaksjoner, vil blokkjeder kunne øke effektiviteten og fungere som et våpen mot uønsket innblanding fra andre aktører.

I en rapport fra Deloitte blir det anslått en årlig gevinst ved bruk av blokkjeder på rundt 15 milliarder kroner omtrent ti år frem i tid. Denne rapporten legger vekt på tre bruksområder hvor det vil bli mest aktuelt å bruke blokkjeder:

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

Når en pasient blir lagt inn og behandles på et sykehus vil det oppstå mye informasjon som det er viktig å holde orden på. Dette kan være informasjon som røntgenbilder, prøvesvar, respepter og diagnoser. Ved å bruke blokkjeder kan informasjonen bli tilgjengelig for pasienten uten fare for avvik, ikke bare ligge i sykehusets systemer som den gjør i dag. Det vil være mer effektivt når man er hos en annen lege eller et annet sykehus enn tidligere, da det ikke vil være nødvendig å ta nye prøver og tester fordi pasienten allerede har med seg informasjonen. Å bruke blokkjeder i helsevesenet vil øke gjennomsiktigheten i dokumentasjonen og presset på kloke og grundige vurderinger vil bli større.

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

Når det blir bevilget penger til nye skoler, kreftforskning eller at en alenefar får innvilget bostøtte, er det viktig å vite at pengene brukes etter hensikten. Det blir brukt mye tid og ressurser på å dokumentere at dette skjer på riktig måte, men ved å bruke blokkjeder kan det sikres at pengene blir brukt til det som er bestemt. Et eksempel som Deloitte foreslo, var at alle offentlige penger skulle veksles inn til «NOK Coin» som da vil være en sporbar valuta. På denne måten vil sporing av den spesifikke bevilgningen frem til det tidspunktet pengene forlater offentlig sektor og veksles inn i norske kroner.

Sikre konsisten i offentlig data

Deloitte sitt siste eksempel går ut på å bruke blokkjeder til å holde orden på reguleringsplaner og planleggingsformål. I dag blir den offentlige grunnboken forvaltet av Kartverket. Her registreres blant annet eiendom, eierskap, juridiske transaksjoner og tinglysning. I tillegg til disse registrene finnes det mange andre eiendomsregistre, dette i hver eneste kommune. Disse ulike registrene samsvarer ikke alltid, men med blokkjeder vil man kunne sikre at informasjonen samsvarer i de forskjellige registrene.

Kilder:

https://snl.no/blokkjede

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://snl.no/peer-to-peer-arkitektur

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Filterbobler og ekkokamre

I mitt forrige innlegg som omhandlet den norske plattformtjenesten nabobil og hvordan de jobber for å senke transaksjonskostnadene våre. Her nevnte jeg blant annet muligheten for å filtrere søket, slik at du lettere og mer effektivt skal kunne få opp akkurat den bilen du har behov for.

(hentet fra Rami Al-zayatUnsplash)

På apper som instagram og tiktok vil appen hele tiden kartlegge hvilke profiler du følger og hvilket innhold du liker. Dette vil da være grunnlaget for å presentere nye og lignende profiler, som kommer med det innholdet du tidligere har likt som de tror du vil like. Dette skjer fordi vi har personlig algoritmer som vi kaller for filterbobler. Dette går i hovedsak ut på at algoritmene filtrerer bort det vi ikke har vist interesse for, men kommer med innhold som er lignende det man har vist interesse for den siste tiden.

Hva er filterbobler og ekkokamre?

Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011.

I dagens samfunn bruker de aller fleste teknologi hver dag, om det er på mobilen, nettbrett eller datamaskinen, og hver gang gir vi fra oss informasjon som disse anbefalingsalgoritmene fanger opp. Dette kan være alt fra hvilke filmer og serier vi liker å se på, nye klær vi ønsker oss, eller hvilken musikk vi hører på. Denne informasjonen brukes da til å komme med anbefalinger som de tror vi kunne tenke oss, og i mange av tilfellene opplever hvert fall jeg at det passer ganske godt med mine interesser. Kort fortalt er det algoritmene filterbobler og ekkokamre som gjør denne jobben, men hva er de egentlig?

Filterbobler

Første gang jeg hørte ordet filterbobler, tenkte jeg at det hadde noe med søkemuligheter på nettsider, der man kan filtrere ut ifra hva man ønsker å finne, men jeg fant fort ut av at dette ikke stemmer. Filterbobler er faktisk med å bestemme hva vi skal få opp på de ulike plattformene ut ifra hva tidligere søk vi har gjort og hva vi tidligere har vist interesse for, for eksempel om vi har liket en viss type bilder eller nylig fulgt nye kontoer som har relativt likt innhold. Ved å bruke moduser som privat nettleser eller inkognito, vil ikke nettleseren din memorere hva du har søkt på og på denne måten kan du unngå filterbobler.

(hentet fra Duy PhamUnsplash)

Ekkokamre

I motsetning til filterbobler, er ekkokammer noe vi velger å utsette oss for. Dette går kort fortalt ut på at vi finner en gruppe mennesker som deler de samme verdiene som oss. Vi kan si at ekkokammer beskriver situasjonen hvor like ideer, informasjon og oppfatninger deles, og ved at flere repeterer dette blir disse meningene forsterket. Dette kan i mange tilfeller være negativt, fordi man ikke finner noe rom til andre synspunkter og fakta enn du selv har. Dette kan resultere i at de søkene du gjør eller det du leser, forsterker og bekrefter de meningene du har.

Mennesker er flokkdyr, vi har behov for bekreftelse og knytter oss lettere til den gruppen mennesker som har de samme tanker og meninger som oss selv. Et resultat av dette er at vi ofte ender opp i grupper på facebook som har sammen tanker som oss, eller følger en SOME-konto der eieren har en følgerskare med samme meninger.

Dette er effekter som vi ofte ser resultater av i politikken. Der kommunikasjonen og meningene til en gruppe mennesker forsterkes ved at de blir gjentatt flere ganger.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokamre

Det er både positive og negative sider ved filterbobler og ekkokamre. For meg er det positivt å vite at når jeg skal søke opp noe eller ønsker å se en film, er det i de fleste tilfeller noe som passer meg som kommer opp og at jeg slipper å lete i en liten evighet etter det jeg trenger akkurat der og da. Mens det negative vil være all den informasjonen jeg ikke får med meg når filterbobler og ekkokamre stenger ny informasjon ute. Jeg aner ikke hva jeg går glipp av til tider, og dette kan være avgjørende når jeg for eksempel skal stemme til valg og kun har fått informasjon ut ifra hvordan jeg tenker, men ikke får med meg meningene til mennesker med andre tanker.

-Mads

Kilder:

Krokan, Arne. 2017. «Nettverksøkonomi- digitale tjenester og sosiale mediers økonomi». Cappelen Damm.

https://snl.no/filterboble

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Eie eller leie?

I denne ukens forelesninger underviste Arne Krokan om plattformtjenester, digital økonomi og nettverkseffekter. I dette blogginnlegget vil jeg gå mer i dybden på en norsk delingsplattform, nabobil.no.

(by Jasper Geys on Unsplash)

Norske biler står i gjennomsnitt stille 23 timer av døgnet, det er ekstremt mye hvis man skal se i forhold til den tiden vi faktisk bruker bilen. Nabobil har funnet en løsning som kan hjelpe mange samtidig som det vil være bedre for miljøet og økonomien til folk i landet. For trenger vi å eie en bil hver? Svaret er nei, men for mange er det viktig å ha en bil for å komme seg rundt. Kanskje må du bruke bilen i jobb eller for å frakte barn til skole og fritidsaktiviteter, men det vil for mange være en god del timer igjen av døgnet hvor bilen ikke blir brukt, og da er nabobil sin løsning om å lett leie ut bilen en god idé.

Hva er en plattformtjeneste?

En plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier via transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper som er kjøper og selger. Det er ikke teknologien som utgjør selve jobben, og det er viktig å framheve at plattform er en forretningsmodell, og ikke en teknologi. Det som ligger til grunn for digitale plattformtjenester er teknologien og brukeropplevelsen. Jeg er helt sikker på at vi kan forvente oss at det vil komme enda flere digitale plattformtjenester i fremtiden, noen vil forenkle de vi allerede har og andre vil erstatte de.

(hentet fra nabobil)

Hva er egentlig nabobil?

Nabobil er en nett og mobilbasert utleieplatform av nettopp privatbiler. Her kan du som privatperson eller firma leie en bil når det trengs. Nabobil er plattform som knytter bileiere sammen med de som ønsker å leie. Konseptet nabobil gir deg enkelt en mulighet til å leie bil billig i nærområdet når du har behov for det. I 2019 ble nabobil solgt til verdens største bildelingsaktør, Getaround, så ikke nok med at du kan leie en bil i nærområdet når du trenger det, nå er det også mulig for brukere av appen å benytte seg av leiebiler i mer enn 300 byer i Europa og USA.

Plattformen gjør det lett for bruker, du trenger kun å registrere en bruker i nettleseren eller på appen, her legger du inn informasjon og førerkort, så kan du gjøre bilen din tilgjengelig for utleie eller sende forespørsel om å leie en bil som passer ditt behov. Brukeren legger inn ønsket periode for leie og har muligheten til å skrive hva bilen skal brukes til, så er det opp til utleier å godta dette.

Hvem er aktørene?

Nabobil er kun plattformen, så for at det skal funke må det aktører til, dette er leietagere og utleiere av bilene som ligger på plattformen.

For å beskrive aktørene kan vi bruke denne listen:

  • Personer som er 23 år og eldre med førerkort.
  • Personer som har behov for bil, men ikke eier sin egen, uavhengig om det er for lang eller kort tid.
  • Personer som ønsker å tjene penger på bilen sin ved å leie den ut når den ikke er i bruk.
  • Personer som ønsker å spare miljøet.

Her kan du se hvor enkelt nabobil er:

Hvordan senker nabobil transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader handler om de ressursene som må til for at vi skal gjennomføre transaksjonen.  Hvis tjenestens transaksjonskostnader er lave, vil dette virke positivt på kjøper. Idéen bak plattformtjeneste er at transaksjonskostnadene skal være så lave som mulig, da dette kan være med på å gjøre tjenesten enklest mulig og at man lett skal kunne ta et valg. I boken «nettverksøkonomi» av Arne Krokan kan man lese mer om transaksjonskostnader og prosessen rundt dette, men det finnes seks steg for å senke transaksjonskostnaden, jeg har valgt å forklare noen av disse stegene og hvordan nabobil bruker disse:

Søkekostnadene: handler om å finne de mest aktuelle alternativene, ved hjelp av filter og kan du som bruker enkelt velge hvilken biltype du skal få opp i søket, og du kan også legge inn ønsket tidsrom, så du kun får opp de som er tilgjengelige når du trenger bil, på denne måten sparer du tid når du skal leie deg bil. Det er også mulig å gjøre et søk kun på dato, da vil alle biltyper komme opp, samt et kart over hvor de er står parkert.

Informasjonskostnadene: handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene. Nabobil senker informasjonskostnadene ved at utleier og leietager har en egen profil med informasjon om dem. Her finner man bilder av bilen som leies ut, hvor bilen står, pris per døgn, årsmodell og hvor lenge utleier har vært medlem av nabobil. I tillegg så har hver profil en rating fra 1-5, der man kan se hvor fornøyd tidligere utleiere eller leietagere er med vedkommende.

Forhandlingskostnadene: handler om hvilke vilkår vi må forholde oss til. Hos nabobil er allerede pris og vilkår satt før man har laget seg en profil, så her slipper både leietager og utleier av bilen å hverken å forhandle om pris eller vilkår og alt gjøres gjennom plattformen.

Evalueringskostnadene: dette oppstår etter at tjenesten er levert, og man må vurdere om produktet var som forventet, det kan være om tjeneste oppfylte kravene og forventingene. Dette er som jeg var inne på i informasjonskostandene, ratingsystemet til nabobil, som aktørene kan gå inn i ettertid å sette antall stjerner ut ifra hvor fornøyd de var med leieforholdet.

Nabobil skaper et nettverk for de som ønsker å leie ut eller leie en bil effektivt i sitt nærområde, og jeg tror tjenesten vil bli enda mer populær i fremtiden. Ikke alle har nødvendigvis behov for å eie en bil, men de fleste har behov for å bruke bil av og til, så hvorfor ikke leie en i nærområdet?

-Mads

Kilder:

Nabobils nettside

Getaround kjøper nabobil

Uendelige muligheter med 3D-printing

I en av våre siste forelesninger, introduserte Arne Krokan oss for teknologien 3D-printing. Dette er en ung teknologi som har gitt oss enda flere måter vi kan effektivisere og gjøre produksjon billigere på.

Den første 3D-printeren kom allerede i 1984, men for meg og mange andre er det nå i de siste årene øynene har blitt sperret opp for denne type produksjon. Med tiden har teknologien utviklet seg, de har blitt lettere å bruke og ikke minst har pris for produktet gjort det mulig at de fleste som ønsker seg en, mest sannsynlig har økonomi til å kjøpe en.

(hentet fra bernardmarr)

Hvordan fungerer 3D-printing?

Med en 3D-printer er det bare fantasien som setter grenser, du kan lage det meste med en slik teknologi. Kanskje trenger du noen pyntegjenstander i hjemmet, eller en reservedel til bilen din? Denne teknologien gir deg utallige muligheter til å designe og produsere det du ønsker eller har behov for, men hvordan gjøres det egentlig?

På de fleste 3D printerne til hjemmebruk er teknologien FDM (Fused Deposition Modelling) mest benyttet. Denne teknologien skriver ut lag på lag, ved at materialene du velger å bruke smeltes, for deretter med høy presisjon å bli sprøytet ut gjennom et tynt munnstykke ut ifra hvilke instrukser den får av datamaskinen, dette laget tørker/stivner før neste lag blir sprøytet på. Med andre ord kan det ta lang tid å printe ut komplekse modeller og gjenstander med mange lag.

(3D-printet bremsekaliper hentet fra bugatti.com)

Bruksområde

Som jeg nevnte er det mange muligheter hvis du skal bruke en 3D-printer i hjemmet, men for meg er det mest interessant med mulighetene 3D-printing gir de store produksjonene.

Jeg har lest en artikkel om hvordan Bugatti bruker 3D-printing til å produsere bremsekaliper til bilene sine, den kan du lese her. Noe av det mest interessante i denne artikkelen er at ved hjelp av 3D-print, har Bugatti laget sin hittil største bremsekaliper, men de sparer allikevel 41% av vekten. Dette er en jobb som tar ca. 45 timer ved hjelp av fire lasere, men i løpet av en femårsperiode er målet å halvere denne tiden.

Bugatti er spesielt med tanke på at de produserer ca. 1000 biler i året, dette gjør det mulig å bruke litt mer tid på produksjonen, men det ville ikke vært lønnsomt for de store fabrikkene som for eksempel Volkswagen i dag, men i fremtiden blir nok 3D-print mer aktuelt også for de fabrikkene som masseproduserer.

Det er også spennende å se hvordan Adidas tenker nytt og bruker teknologien til å produsere sko. Ved hjelp av 3D-prining og 3D-scanning har de utviklet et dataprogram som gjør det mulig å få nøyaktige mål av føttene til løperen og dermed er i stand til å lage en sko som passer perfekt til den individuelle løpers fot og løpestil. Her kan du se hvordan Adidas jobber med 3D-print og utviklingen av løpeskoen!

Konsekvens

3D-printing vil for det meste kunne gi oss fordeler, dette fordi det er en teknologi som er under utvikling og som på langt nær er ferdig utviklet. En av de største konsekvensene vil være at mennesker mister jobben. I dette tilfellet at du de ansatte som tidligere og nå i dag lager produktene som nå blir lettere å produsere, disse vil stå i fare for å kunne miste jobben, men det er ikke nødvendigvis sikkert de gjør det. Selv om selve produksjonen av sluttproduktet blir gjort på en annen måte, må vi fortsatt ha mennesker som utarbeider idéene og designet som skal bli sluttproduktet, så det vil bli viktig å kunne tenke nytt i forhold til hvordan man skal jobbe i fremtiden.

Det vil også være noen konsekvenser for transport sektoren, dette er fordi det i fremtiden kan bli mindre aktuelt å transportere produktene rundt. Hvis 3D-printing blir mer effektivisert tror jeg det vil bli mulig å kjøpe og laste ned modellene og selv printe ut produktet. Et eksempel vil være på bilverksteder, her er det ofte man får høre at det vil ta noen dager/uker fordi de må vente på delene fra fabrikken. Hvor effektivt ville det ikke vært om de bare kunne printet ut delen selv og satt den inn i løpet av dagen? Jeg tror ikke det vil ha altfor mye å si for transportsektoren, men noen vil nok helt sikkert bli rammet.

Plast er et kjent problem i verden, og nettopp 3D-prining kan være med på å øke plastforbruket, derfor er det viktig at man finner andre materialer man kan produsere med. Jeg var innom Adidas og hvordan de produserer sko ved hjelp av 3D-prining.  Adidas tenker på miljøet og hvordan man kan minske forbruket så mye som mulig, og de har samarbeidet med miljøgruppen Parley for å kunne produsere en miljøvennlig sko. «Ultraboost Parley» er faktisk laget av 95% plastavfall, og dette er nok et steg i riktig retning når man tenker på miljø og problemene med økt plastforbruk.

Konklusjon

Det er klart at 3D-tekonoligen vil ha noen konsekvenser for samfunnet, det vil det alltid være når vi skal implementere ny teknologi, men det vil også gi økt lønnsomhet. Da tenker jeg mest på all tiden som vil bli spart og de mange mulighetene 3D-printing gir.

Kilder:

Bugatti-3D-printet bremsekaliper

Adidas 3D-printet løpesko

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt fjerde innlegg vil jeg fortsette å snakke om kunstig intelligens, men nå vil jeg se litt mer på de sosiale konsekvensene av nettopp dette. Teknologien er som vi vet i stadig utvikling, og vi vet ikke helt hvilke følger dette vil få, om det er negativt eller positivt for oss aner vi ikke. Arne Krokan har snakket mye rundt temaet automatisering og ikke minst at som en konsekvens av dette vil mennesker miste jobben, men som jeg var inne på i forrige blogginnlegg skaper kunstig intelligens flere jobber enn den tar.

(hentet fra macrumors)

Butikker uten ansatte

Jeg har tidligere vært inne på Amazon og ikke uten grunn. For meg er Amazon helt klart det firmaet som bruker mest tid og penger på å utvikle seg med tiden.

Amazon har i en god stund vært en av de store firmaene som hele tiden har tenkt fremtid og stadig utvikler seg med den kunstige intelligensen. Siden 2018 har de startet noe som heter Amazon GO og Amazon GO grocery. Amazon Go har typisk frokost og lunsjretter litt som en kiosk eller en kafe, mens Amazon GO grocery skal fungere som en dagligvarebutikk.  Dette er dagligvarebutikker uten personell. Ved bruk av kunstig intelligens har de altså bygget opp butikker det skal være mulig å handle i uten kassaapparater og betjening. Det går rett og slett ut på at du scanner deg inn med en QR-kode, går inn i butikken hvor du så kan velge de produktene du trenger, akkurat som en vanlig butikk. Forskjellene er flere, i Amazon GO butikkene kan du nemlig bare gå ut igjen når du er ferdig, du trenger ikke stå i lange køer for å betale. Når du har gått ut av butikken vil du få en varsling i appen med kvittering fra handleturen din.

Amazon GO butikkene virker ved hjelp av den samme teknologien som vi finner i selvkjørende biler, avanserte sensorer og deep learning. Teknologien gjør det mulig å fange opp når produktene blir tatt ut av hyllen og hvem som gjør det.  i tillegg til at den også registrerer at du setter et produkt tilbake. Noe av det første jeg tenkte på når jeg hørte om dette var minibarer på noen hotellrom, hvis man tar noe ut som man egentlig ikke hadde trengt eller ønsket, så blir man belastet. Amazon har selvfølgelig tenkt på dette også, teknologien er selvfølgelig kapabel til å registrere at du setter et produkt tilbake.

Foreløpig høres det helt perfekt ut for meg, men når Amazon planlegger å åpne 3000 butikker i 2021, begynner jeg å se de negative konsekvensene av denne teknologien. Jeg mener ikke at Amazon direkte tar jobben til ansatte med denne teknologien, men at som en konsekvens av at en så bra idé som dette faktisk er, vil nok langt flere gå i disse butikkene enn de vanlige dagligvarebutikkene og som et resultat av dette vil ansatte miste jobben. Dette kan vi jo allerede se i Norge, med selvbetjente kasser. Hvor ofte steller du deg i en lang kø for at noen skal scanne inn de få varene du skal ha til lunsj, når du bare kan gjøre det selv. Jeg tror ikke Amazon kommer til å ta over hele bransjen med denne teknologien, men som et resultat av at de starter med dette vil fler ta etter de for å ikke miste kunder, og dette vil gjøre at etterspørselen etter ansatte vil synke i bransjen.

(hentet fra forskning.no)

Kunstig intelligens eller ekte omsorg?

Som i de aller fleste andre sektorer, ser man nå at kunstig intelligens blir mer og mer populært også i helsesektoren. Trygghetsalarmer som lærer brukerens vaner, maskiner som kan gi ut riktig medisiner, ikke minst kameraer og sensorer som registrerer det fysiske og psykisk og som kan varsle sykdommen tidlig er teknologi som enten er på vei eller som allerede finnes.

Jeg er for kunstig teknologi i helsesektoren generelt, alt som kan gjøre at mennesker får den hjelpen de trenger er helt nødvendig og positivt, men jeg er veldig skeptisk rundt kunstig intelligens i eldreomsorgen. Selvfølgelig er det positivt å kunne varsle tidlig sykdom og medisinere riktig mengde til riktig tid, men jeg tror man er helt avhengig av menneskelig kontakt når man blir eldre og kanskje sitter alene store deler av døgnet. Jeg har vel aldri tenkt på denne delen av helsesektoren når jeg har sett så positivt på kunstig intelligens som jeg har gjort, men akkurat i dette tilfellet er jeg sikker på at hjelpepleierne rundt om i verden er for dyrbare for de eldre til å bli byttet ut med teknologi.

Forhåpentligvis vil et samarbeid mellom menneske og teknologi bli mer og mer brukt, da vi får det beste fra to verdener. Vi får hjelpepleierne som drar innom de eldre og rett og slett kan «være der» litt mer for de, da noen av oppgavene blir tatt hånd om av maskiner. I tillegg vil teknologien kunne varsle om det er noe unormalt med brukeren som kan resultere i sykdom.

Kunstig intelligens vil ha store konsekvenser for mange og deres jobber, men som jeg har sagt flere ganger. Det gir flere jobber enn det tar, så for neste generasjon blir det viktig å utdanne seg til det som trengs fremtiden, ikke nåtiden.

Kilder:

The verge – Amazone planlegger 3000 butikker

Pocket-Lint – Hva er og hvordan funker Amazon GO?

Forskersonen – Kan vi bruke kunstig intelligens for å gi ekte omsorg?

Kunstig intelligens

I den andre forelesningen, var digitalisering og digital transformasjon hovedtemaet. Arne Krokan forklarte blant annet om kunstig intelligens og roboter, noe jeg fant veldig interessant. I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på noen av de temaene jeg synes var mest interessante fra forelesningen.

Photo by Possessed Photography on Unsplash

Roboter

Det var spennende å høre om hvordan roboteknologien faktisk funker. Jeg har vel de siste årene fått øynene mer og mer opp for dette, men med det første har ikke tankene rundt teknologien gått noe lenger enn til hvordan roboter kan brukes på fabrikker eller lager rundt om i verden. Etter forelesningen satt jeg igjen med så mange flere tanker rundt hvordan robotteknologien faktisk kan være bra for oss og ikke bare ta fra oss jobbene. Selv om roboten mest sannsynlig vil ta noen av arbeidsoppgavene våre, trenger ikke dette å være negativt, da får de som tidligere utførte disse, mulighet og tid til å gjøre andre jobber og den mest positive konsekvensen i mitt hode, er at man får mer tid til kundene.

Selv om det kan være skremmende å tenke på hvordan robotteknologien kan ta fra oss jobbene, er det også veldig spennende å se hvordan det kan gjøres. Arne viste oss flere eksempler på hvordan robotene kunne se ut og hvilke oppgaver de kunne utføre. Her kom eksempler som roboter på fabrikk, som jeg har vært inne på, og robot som en kokk. Til sistnevnte viste Arne en film der vi fikk se en robot som var programmert til å både lage og servere mat til gjestene. Dette er faktisk en teknologi som allerede er i bruk, men svært få steder da kostnaden foreløpig er veldig stor.

Photo by Clay Banks on Unsplash

Det jeg synes er mest spennende med kunstig intelligens og roboter, må være hvordan Amazon jobber med dette. De bruker i dag en teknologi på sine lager som går ut på at det er roboter som kjører rundt på lageret og plukker varene som blir bestilt av kunden. Til min begeistring, viste Arne en film der Amazon tester levering ved hjelp av droner, og han forklarte at dette er på god vei med testresultater som virkelig er positive.

Kunstig intelligens

For å forklare hva kunstig intelligens var, begynte Arne med hva det motsatte var, naturlig dumhet. Før han fortalte om Alan Turning, han var en av de første som beskrev kunstig intelligens først. Turning forklarer det som «Det vi ønsker er en maskin som kan lære av hva den gjør». Det Alan Turning kanskje er mest kjent for er turning test. Den går ut på at en person skal chatte med en person og en datamaskin, og om personen da ikke skulle klare å finne ut hvem som er datamaskin og hvem som er menneske, er testen bestått.

Illustrasjon av Gstudio Group/ Adobe Stock

For å forklare bruk av kunstig intelligens brukte Arne eksempelet chatbots. Chatbots er noe de aller fleste av oss har sett eller brukt før på forskjellige nettsider og plattformer rundt på internett. Målet med disse er at brukeren raskt skal få svar på spørsmålene de sitter med. Dette er mer effektivt for brukeren, da de slipper å ringe inn til kundeservice, eller kontakte firmaet på mail. I tillegg trenger man ikke vente på at den personen du snakker med eventuelt må lete frem et svar hvis de skulle være usikre. Chatbots er trent opp til å gi raske svar, og mange trenes konstant opp til å bli bedre. Hvis vi ser på turning test som jeg nevnte ovenfor, vil nok mange si at man kan merke forskjell på om man snakker med et menneske eller en chatbot, men de fleste vil fortsatt være fornøyd, da spørsmålet de har blir besvart på utrolig kort tid. her

Photo by Possessed Photography on Unsplash

Vil kunstig intelligens ta jobbene våre?

Dette er noe av det første som dukker opp i mitt hode når jeg hører om kunstig intelligens og roboter. Usikkerheten rundt at maskiner skal kunne utføre arbeidsoppgavene våre, har vært et tema i flere år og like mange som er positive til kunstig intelligens, finnes det mennesker med negative tanker rundt dette. Jeg har lest en artikkel som omhandler frykten for hva som kan skje med arbeidsplassene i fremtiden. I artikkelen fra 2017 som du kan lese her kan vi lese om hvordan forskere mener kunstig intelligens vil skape 2,3 millioner jobber verden over, mot at vi mister 1,8 millioner jobber. Det vil si at den kunstige intelligensen vil skape flere jobber enn hva den stjeler. Videre forklarer de at det er produksjonssektoren som vil bli rammet hardes av teknologien, mens for eksempel helsesektoren og utdanningssektoren vil oppleve at etterspørselen etter ansatte vil øke.  

I artikkelen kan man også lese om hvordan Svetlana Sicular mener at man ikke må blande kunstig intelligens med automatisering, og legger vekt på at den største fordelen er at kunstig intelligens og menneskelig intelligens kan kombineres og komplementere hverandre.

Så svaret på om kunstig intelligens vil ta jobbene våre er; Ja, mest sannsynlig, men det vil bli skapt nye jobber på veien dit, og det mest spennende – det er mange jobber vi ikke vet at vi trenger, enda!

– Mads

Viktigheten ved å velge riktig studieteknikk

Vi er godt i gang med semesteret og i dette blogginnlegget vil jeg komme med mine erfaringer fra den første forelesningen. Valgfaget digital markedsføring er delt inn i fire forskjellige bolker, der digital økonomi og forretningsmodeller med Arne Krokan er første bolk.

Marianne Hagelia er gjesteforeleser under denne bolken og i første forelesningen gikk hun grundig gjennom studieteknikk og hvordan man kan studere bedre.

Det var veldig interessant å høre Marianne Hageli, som er gjesteforeleser i denne bolken fortelle om studieteknikk. Hun snakket om forskjellige teknikker man kan bruke til å studere og viktigheten med å finne en teknikk som gjør at du kan studere på best mulig måte.

For meg har ikke studieteknikk vært noe jeg har brukt veldig mye tid til å tenke på før jeg begynte på bacheloren min, selv om jeg ubevist har brukt forskjellige teknikker opp gjennom årene. Foreleserne våre har siden første semester vært flinke til å legge ut presentasjonen dagen før forelesningen, så en teknikk jeg brukte var å skrive denne inn i one note, for så å notere inn tilleggsinformasjonen når foreleseren gikk gjennom den. Sammen med noen av mine studievenner har vi hele tiden vært flinke til å lære hverandre og bruke flashcards som en type quiz til læring, dette er en av noen av teknikkene Marianne snakker om og som jeg virkelig kan anbefales til andre studenter.  

En annen teknikk som jeg syntes var interessant, var samskriving og her ble Google docs trukket frem som en av flere plattformer man kan benytte seg av. Samskriving går ut på at man har et fellesdokument man kan gå inn på fra hver sin enhet og notere på. Det er flere positive faktorer rundt samskriving, men det at man ikke må notere alt alene er noe jeg tror hadde funket bra for min del. Det er vanskelig å få med seg alt som blir sagt i en forelesning og da kan det være fint å sitte fler i samme dokument og på denne måten få bygget opp et bedre og mer fullstendig notat enn hva du kanskje hadde fått til på egenhånd.Jeg tror ganske sikkert samskriving vil hjelpe på motivasjonen og på sikt vil det gjøre deg mer bevist på hva som er viktig å notere ned. Forskjellige mennesker betyr forskjellige oppfatninger, så med et felles dokument vil en person få med seg noe den andre ikke for med seg, og det å se hva andre ville hatt med som du kanskje ikke tenkte var så viktig vil gjøre deg mer bevist på hvordan du kan notere i fremtiden. På denne måten kan man lære hverandre hva som er viktig å ha med i notatet samtidig som også skriveteknikken vil forbedres.

Den mest brukte teknikken er det å lytte, dette har jeg ofte gjort tidligere, men hvor lurt er det egentlig? Marianne viste til en forskning som sjokkerte meg litt, den gikk ut på at man kun får med seg 10% av forelesningen der det blir brukt klassisk monolog, selv bare 15 minutter etter forelesningen. Denne forskningen kan du lese mer om her.

Basert på den forskningen ble det ikke noe bedre når Marianne forklarte oss om The forgetting curve.  Den går ut på at man ca. 20 minutter etter endt forelesning har glemt 50% av det du faktisk fikk med deg, og bare etter to dager vil 80% av dette være glemt. Hvis man da kun har lyttet til forelesningen uten å notere ned noe mer og vi ser på forskningen der man ser at man får med seg 10% av forelesningen, er resultatet at du sitter igjen uten noe som helst kunnskap om temaet som ble gjennomgått etter kun to dager. Var det egentlig noe vits å møte opp da?

For at en student skal lykkes på studiet er motivasjonen avgjørende, og for meg er det å se at jeg lykkes med fagene en ekstrem motivasjon til å fortsette å jobbe hardt for å oppnå de målene jeg har satt meg for dette studiet. Alt i alt handler det om å finne den teknikken som funker best for deg, og for en som ikke alltid har gjort det best på skolen, er det både interessant og motiverende å se at noen teknikker faktisk fungerer samtidig som jeg nå får øynene opp for nye metoder som jeg tror også ville vært bra for meg.

Mads

Student i koronakrisen

Etter nesten fem år med fulltidsjobb bestemte jeg meg for å begynne å studere for å bygge videre på erfaringen jeg allerede hadde opparbeidet meg. Markedsføring og salgsledelse ble det naturlige valget, da dette er noe som interesserer meg og noe jeg garantert vil få bruk for i fremtidige jobber. Det var rart å skulle begynne å studere og ikke minst få en struktur på lesingen og det å arbeide med oppgaver igjen, og jeg er ekstremt takknemlig for at jeg fikk et semester på campus der jeg kunne være fysisk til stede i forelesninger og det å ha muligheten til å lese til eksamen sammen med medstudenter på biblioteket.

Da regjeringen i mars 2020 stengte ned landet og digital undervisning ble et faktum, ble det vanskeligere å skulle motivere seg for å sette seg ved skjermen og følge undervisningen via zoom. Jeg ble som mange andre offer for det å tenke at man kunne ta det igjen senere, at det bare var å se forelesningen i opptak på kvelden istedenfor å stå opp som jeg normalt ville gjort hvis da det var forelesning på campus. Når eksamensperioden kom, var det mange hull i kunnskapen som måtte fylles med et skikkelig skippertak gjennom fire eksamener, noe som absolutt ikke er å anbefale – man lærer kanskje det man trenger der og da, men i ettertid så jeg at det ikke var alt som har festet seg like bra som du trodde det kom til å gjøre.

Jeg var en av de heldige som slapp å bli permittert, da arbeidsgiver la opp til at vi kunne jobbe hjemmefra og de få som ikke hadde mulighet til å ha hjemmekontor kunne også jobbe fra kontoret så lenge man klarte å følge retningslinjene. Jeg fikk litt andre arbeidsoppgaver enn vanlig, men jeg hadde i det minste en inntekt og noe å gjøre. Jeg prøvde å få inn en rutine med jobb før lunsj og skole etter lunsj, noe som funket greit i en god periode, men naturlig nok ville det å sitte inne alene hver dag også begynne å tære på, og det var til tider utfordrende å skulle sette seg ned med skole etter å allerede har vært gjennom flere timer med jobb uten å skifte arbeidsmiljø fra det vanlige kontoret til å dra på skolen.

Når høsten kom, var motivasjonen min til å komme tilbake på skolen stor, og jeg gledet meg til å kunne være på campus og se studievenner igjen. Vi rakk å få noen undervisninger på campus og mange trodde nok at det nå skulle bli bra igjen og at vi fikk en normal studiehverdag. Bare det å igjen kunne gå bort på biblioteket med en gruppe medstudenter man fikk kontakt med i første semester hjalp på motivasjonen og det var lettere å komme seg gjennom pensum.

Dessverre varte det ikke så lenge før vi måtte tilbake til digital undervisning hjemmefra, men denne gangen følte jeg meg mer forberedt og motivasjonen klarte jeg tildeles å holde på. Vi fortsatte å jobbe så godt som mulig sammen og hjalp hverandre mot eksamen. Etter en tid åpnet biblioteket igjen, noe som gjorde semesteret mitt litt verre da jeg i høst begynte i en ny jobb i Vålerenga ishockey og måtte være forsiktig med hvem jeg var rundt da klubben ikke kunne risikere å få smitte i laget eller hos oss som jobber rundt. Det ble verre å skulle lese og forberede seg til eksamen på egenhånd igjen og jeg var rett og slett skikkelig lei på et tidspunkt, men når eksamensperioden kom motivasjonen delvis tilbake og jeg kunne gjøre meg ferdig med semesteret på en relativt god måte.

Hvis jeg skal se tilbake på de 3 semestrene jeg har vært gjennom, er jeg til tross for lite sosialt samvær relativt fornøyd med hvordan det har vært. Jeg har lært mye om meg selv under pandemien samtidig som jeg har klart å omstrukturere meg til en hverdag med digital undervisning. Jeg har blitt mer selvstendig og selvlærende og ikke minst ser jeg en mye større nytte av å jobbe med pensum over tid fremfor å ta skippertaket når eksamensperioden kommer.

Pandemien gjorde 2020 rart og utfordrende. De fleste av oss trodde nok det skulle bli bra etter smittetallene sank i sommer, men sånn ble det dessverre ikke. Vi er i 2021 nå, og smittetallene øker, noe som ikke var veldig uforventet etter at de fleste studenter dro hjem for å være med familien i julen.  Norge har startet med vaksinering og jeg håper at dette resulterer i at vi kommer mer tilbake til normalen og at vi igjen kan være sosiale både på campus og på fritiden.

– Mads